«Men de brydde seg ikke om det, og gikk sin vei.» Matt 22, 5

Dette er sagt om dem som fikk innbydelsen til kongesønnens bryllup.

Det står som et bilde på hvordan de fleste mennesker stiller seg til innbydelsen til Guds rike. Ingen kan bli frelst uten gjennom Guds ord, og den som unndrar seg Guds ords virkning, unndrar seg selve frelsen og det evige liv.

Dette er det farligste av alt her i verden. Men det synes mange å ha glemt.

Her tenkes ikke bare på alle verdslige mennesker som er så opptatt av sine daglige gjerninger at de i det hele tatt ikke ofrer en tanke på Guds rike. Men vi tenker også på alle de bekjennende kristne, slike som virkelig er blitt frelst og er kommet i samfunn med Gud, og allikevel begynner å gli bort fra all innflytelse fra Guds ord. De tar seg liten, ja, ofte nesten ingen tid til å lese i Bibelen. Om de leser, er det hastig og flyktig. Guds ord får dem ikke i tale. De blir ikke stille for det, slik at ordet kan trenge gjennom. Følgen er at det lille de leser, mer skaper motvilje mot å lese i Bibelen enn trang etter den.

Når så søndagen kommer, og Guds folk samles til gudstjenester og møter, drar de ut. De har biler og hytter og synes de må nytte enhver anledning til å bruke dem og komme seg ut i naturen. Å samles med Guds folk i de kristnes forsamling, blir en sjeldenhet.

De som gjør dette, er ikke selv klar over hvor stor ringeakt de i virkeligheten viser overfor Gud og hans ord! På dem passer Jesu ord: «De brydde seg ikke om det, og gikk sin vei.»

Er du en av dem, da må du våkne opp og vende om før det blir for sent!

hentet fra andaktsboken «kilden» av Øivind Andersen, for 2. juli.