Har Gud virkelig sagt…?

Dette er et spørsmål som ble stilt til menneskene i begynnelsen, og som henger ved oss den dag i dag. Det ligger til vår natur å stille spørsmål og å være kritiske, i hvertfall i dagens samfunn. Det har bragt oss langt i både kunnskap og teknologiutvikling, men troen på oss selv er blitt så stor at om det i det hele tatt finnes en gud, klarer de fleste seg i grunnen godt selv…

I Edens hage var det mange trær og planter som gav mye god og forskjellig frukt og av disse kunne menneskene ete fritt. Det var bare et tre de ikke fikk spise av, det var «treet til kunnskap om godt og ondt». Èn regel burde ikke være så vanskelig å holde? Var det urimelig av Gud å sette et slikt krav, når alt annet var gratis. Jeg synes i grunnen ikke det, men kjenner likevel på fristelsen…

Det var da djevelen snek spørsmålet inn:

«Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen?» [1. Mos 3,1]

Måten spørsmålet blir stilt på setter den gode og gavmilde Gud i et dårlig lys, ved at spørsmålet i grunnen sier at Gud ikke er god og gavmild. Det blir satt på spissen, det ene treet de ikke fikk spise av, til å høres ut som om de ikke kunne spise av noen.

Mennesket lot seg forføre av løgnen og åt av treet de ikke skulle ete av. Slik kom synden inn i verden, og som et resultat av den også døden. Dette forteller meg noe om at selv hvor fristende noe kan se ut, vet Gud hva som er best for oss, og vil oss det beste.

Hvis Gud virkelig ikke ville ha noe med oss å gjøre burde Han brutt kontakten etter syndefallet. Men Gud elsker menneskene. I det 15. verset i .1 Mos kap 3, kommer Gud med løftet om å knuse djevelen. Her peker Gud på Jesus som skal knuse djevelens hode. Jesus gjorde mer, han sonet også våre synder som fører til død. Jesus tok på seg vår synd og død, og innbyr oss til å følge han.

Men, har Gud virkelig sagt..? -sier kanskje du. Det som står i Bibelen er Guds ord, og Gud kan ikke forandre seg. I en sang synger vi «…Han har til ordet seg bunde…» Derfor er det viktig å ha litt førstehånds informasjon slik at det som stiller spørsmål i oss, for å forlede oss, kan avsløres.

Spis litt av frukten Gud vil gi deg, og som er til gagn for deg:

Men Han sa til meg: Min nåde er nok for deg, for min kraft fullendes i skrøpelighet. [2. Kor 12,9a]

For så høyt elsket Gud verden, at Han gav sinn sønn den enbårne. For at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. [Johannes 3,16]

Herren din Gud er midt i blant deg, en helt som frelser. Han fryder seg over deg med glede, han tier i sin kjærlighet, han jubler over deg med fryderop. [Sefanja 3,17]

Karl Lauvås