Radiokanalen Nytt Liv Media intervjuet oss i dag. Et kort intervju hvor vi fikk informere litt om dette evangeliseringsarbeidet. På vei hjem, etter intervjuet, kommer alle tankene om vi fikk sagt det vi ønsket å si?

I vår vandring i Sandnes, går vi i bønn og prøver å være oppmerksomme på de vi møter på. Vi har på oss hvite jakker med stort kors på ryggen og «Jesus elsker deg» innskrevet. Vi ønsker å være medmennesker og være der for de som måtte trenge noen å snakke med.

Vi møtes i bussen en times tid før vi kommer til ruten i Sandnes for samtale og bønn. Vi takker Gud for at det ikke er vi som skal prestere. Dersom vi går i egne gjerninger, så blir det ikke noe av det. For å si det litt annerledes; vi kan ikke frelse noen – det er det bare Gud som kan. Men vi kan veilede og dele ord fra Bibelen. Det er bare Gud som gir vekst og kaller på den enkelte. Paulus skriver til menigheten i Korint (1. Kor 3, 5-9):

«Hva er vel Apollos? Og hva er Paulus? Tjenere som hjalp dere til tro! Begge gjorde vi det Herren hadde satt oss til. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner. Bare Gud er noe, han som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett, men de skal få lønn hver etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.»

Vi er tjenere som ønsker å hjelpe våre medmennesker til tro. Det være seg natt til lørdag i Sandnes sentrum, på jobben, i nabolaget eller hvor vi ellers ferdes. Vi ønsker å være der for de som har spørsmål om disse tingene. Selv om vi ikke har alle svarene, ønsker vi gjerne å være et medmenneske som lytter og gjerne deler av vår tro.

Hvert menneske har en uendelig verdi i Guds øyne. Du har en uendelig verdi! Lignelsen omden bortkomne sønnen viser litt av hvor høyt Gud elsker deg. Hør gjerne en tale om den lignelsen her. Gud sendte sin egen Sønn; det er for deg Jesus døde på korset! Gjennom å tro, å stole på at Jesus er den han sier han er, og at det gjelder også deg – da er det håp! Paulus skriver i brevet til romerne (Rom 2, 11-12):

«For Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle som syndet uten loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle som syndet under loven, skal dømmes etter loven.»

Her leser vi at vi dømmes etter våre gjerninger. Dette gjelder alle mennesker, kristne som ikke-kristne. Men hva da når ingen holder mål for Gud? Det er her Guds nådegave kommer inn. Gud elsker oss så høyt at han la en redningsplan. Denne redningsplanen er nå gjennomført i at Gud gav sin egen Sønn som offer for våre synder. Dermed går vi fri! Det er det som kalles nåde. For å få del i denne nåden – for å bli frikjent – så må en ta imot gaven!! Ved å ta imot gaven, så er en frikjent (frelst). Les selv hva Jesus sier om seg selv i Joh. 14, 6:

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

Jesus kom for å redde oss fra en evig fortapelse, men det er opp til den enkelte av oss om vi vil ta imot nådegaven. Og for at det ikke skal være tvil: Nåden er helt ufortjent og ikke basert på våre egne gjerninger! Den kommer fra Gud, gjennom at Han kalte oss og vi var villige til å ta imot og tro på Jesus som vår frelser. Da skal vi en dag få komme dit Gud er.

Det står skrevet (Joh 3, 16-18):

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.